utoyahelvete

Gratulerer med dagen jenta mi. I dag skulle du fylt 19 år og jeg skulle nå vært på toget til Oslo for å feire med deg..

Jeg har ikke ord på hvor mye jeg savner deg og hvor vanskelig det er for meg å forstå at du er borte. Om det er noen jeg gråter oftes for så er det deg. Vi bodde 5 timer unna hverandre men det stoppet ingenting. Vi snakket nesten altfor ofte på telefonen og jeg reiste til Oslo altfor mye.

Jeg syntes det er vanskelig å dra dit fordi jeg hele tiden har et håp om at du er der. Jeg syntes det er vanskelig å besøke den vakre graven din.

Vi skulle vært ute og feiret i dag men i stedet så må jeg dra for å besøke graven din. 19 år, er ikke sånn det skal være..

Jeg har ikke ord på hvor mye jeg savner deg. Jeg savner dansene våre, smilet ditt, samtalene, turene, guttene, dissingen, sang stemmen din, alt. Om jeg bare kunne fått en dag til med deg.
Om jeg bare hadde vist at jeg var den siste som tok et bilde med deg, klokken 15.50, om jeg bare hadde vist at det var siste gang jeg skulle se deg, klemme deg, klype de skjønne kinnene dine..

Å Gud. Hvorfor er du borte.
Savner deg! Hvil i fred elskede. Mona min. I love you, for alltid
<3